Belastningstabeller på pallereoler – hvordan lese dem riktig?

Hva er en belastningstabell?

Belastningstabellen er en av de viktigste sikkerhetsmerkene på et reolanlegg. Likevel oppdager vi ofte under reolkontroller at belastningstabeller mangler, er uleselige eller ikke samsvarer med reolen som står på lageret.

En belastningstabell skal gi brukerne nødvendig informasjon for å kunne bruke reolen innenfor de grensene den er dimensjonert for. Tabellen er produsentens dokumentasjon på hvor mye reolsystemet er konstruert for å tåle, og er en viktig del av den tekniske dokumentasjonen for anlegget.

Pallereoler er bærende konstruksjoner. Belastningstabellen er derfor ikke bare en anbefaling, men et hjelpemiddel for å sikre at reolen brukes på en trygg måte og i samsvar med produsentens forutsetninger.

Hvorfor er belastningstabellen viktig?

Mange tenker på belastningstabellen som et skilt som bare henger på gavlen. I praksis er den en viktig del av sikkerheten på lageret.

En pallereol er dimensjonert for bestemte belastninger, høyder og oppsett. Dersom disse forutsetningene endres, kan kapasiteten til reolen bli redusert. Belastningstabellen gjør det mulig for lagerpersonell, ledelse og kontrollører å kontrollere at reolen brukes slik den er beregnet.

Manglende eller feil belastningstabell kan føre til:

• usikkerhet om reolens kapasitet
• feil belastning av nivåer
• overbelastning av seksjoner
• manglende dokumentasjon ved kontroll eller tilsyn

I tillegg vil en manglende eller uleselig belastningstabell normalt bli registrert som et avvik under en reolkontroll.

Hvor finner du belastningstabellen?

Belastningstabellen er vanligvis montert på en av endegavlene i reolanlegget, ofte ved innkjøringen til reolrekken eller på den første seksjonen.

Den skal være lett synlig for brukerne av reolen og inneholde tilstrekkelig informasjon til at reolen kan brukes på riktig måte.

På eldre anlegg ser vi ofte at belastningstabellen har blitt:

• skadet
• malt over
• fjernet ved ombygging
• erstattet med feil dokumentasjon

Dersom belastningstabellen ikke er lesbar, bør ny dokumentasjon innhentes fra produsent eller leverandør.

Hvilke opplysninger inneholder en belastningstabell?

Innholdet varierer mellom produsenter, men en belastningstabell inneholder normalt informasjon om:

• produsent eller reolsystem
• reoltype
• maksimal belastning per nivå
• maksimal belastning per seksjon
• bjelkelengder
• nivåhøyder
• eventuelle begrensninger eller spesielle forutsetninger

Det er viktig å være klar over at belastningstabellen gjelder for et bestemt oppsett. Reolhøyde, bjelkelengder, nivåplasseringer, antall sammenkoblede seksjoner og andre tekniske forutsetninger kan påvirke kapasiteten. Dersom reolen bygges om eller endres, kan det være nødvendig med ny dokumentasjon eller ny vurdering av anlegget.

Eksempel på belastningstabell

Bildet viser en typisk belastningstabell for en pallereol. Her ser vi at hver pallplass er begrenset til 750 kg, samtidig som det finnes begrensninger for belastningen på hvert nivå og for den totale seksjonsbelastningen.

I henhold til NS-EN 15635 skal belastningstabellen være synlig, lesbar og tilgjengelig for brukerne av reolsystemet. Manglende eller feil belastningstabeller er et av de vanligste avvikene som oppdages under reolkontroller.

Hvordan lese en belastningstabell?

For mange er belastningstabellen den mest tekniske delen av et reolanlegg. Tabellen inneholder flere tall og begreper som kan være vanskelige å forstå dersom man ikke jobber med reoler til daglig.

Heldigvis trenger du ikke være ingeniør for å forstå de viktigste opplysningene.

Det viktigste er å vite hva tallene betyr, og hvordan de påvirker sikker bruk av reolen.

Maksimal belastning per nivå

Dette er den største tillatte lasten på ett nivå i reolen.

Et nivå består normalt av ett bærejernspar som bærer én eller flere paller.

Eksempel:

Maks belastning per nivå: 3 000 kg

Dette betyr at den samlede vekten av alle pallene på nivået ikke skal overstige 3 000 kg.

Det er imidlertid viktig å være klar over at belastningen normalt skal fordeles slik produsenten har forutsatt.

Dersom nivået er dimensjonert for tre pallplasser, betyr ikke dette at én enkelt pall kan veie 3 000 kg. I dette eksempelet vil belastningen normalt være fordelt på tre pallplasser med maksimalt 1 000 kg per pall.

Belastningstabellen forutsetter som regel at lasten er jevnt fordelt over bærejernene. En tung punktbelastning kan gi andre krefter i bjelken enn det produsenten har lagt til grunn i sine beregninger.

Ved vurdering av kapasitet må du derfor se på:

• maksimal belastning per pallplass
• maksimal belastning per nivå
• lastfordeling på nivået
• produsentens spesifikasjoner

Det er summen av disse faktorene som avgjør hvordan nivået kan brukes på en sikker måte.

Maksimal seksjonsbelastning

Dette er den totale belastningen hele reolseksjonen er dimensjonert for.

En seksjon består av området mellom to stiger (gavler).

Eksempel:

Maks seksjonsbelastning: 9 000 kg

Dette betyr at summen av lasten på alle nivåer i seksjonen ikke skal overstige 9 000 kg.

Dette er en av de vanligste misforståelsene vi møter under reolkontroller.

Mange ser at hvert nivå tåler 3 000 kg og antar at tre nivåer dermed kan belastes med totalt 9 000 kg, mens fire nivåer kan belastes med 12 000 kg.

Slik fungerer det ikke.

Selv om hvert nivå har en bestemt kapasitet, må den totale belastningen alltid holdes innenfor seksjonens maksimale belastning.

Antall sammenkoblede seksjoner påvirker kapasiteten

En faktor som ofte overses, er at produsentens belastningstabeller kan være basert på et bestemt antall sammenkoblede seksjoner.

Når flere seksjoner kobles sammen i en reolrekke, bidrar naboseksjonene til å stabilisere konstruksjonen. Belastningen fordeles gjennom flere stiger, og reolanlegget oppfører seg annerledes enn en enkeltstående seksjon.

Derfor kan kapasiteten variere mellom:

• en enkelt seksjon
• en kort reolrekke
• en lang reolrekke

På enkelte belastningstabeller vil du se at kapasiteten er beregnet ut fra et minimum antall sammenkoblede seksjoner. Dersom reolen bygges om, forkortes eller utvides, kan dette påvirke de opprinnelige beregningene.

Dette er en av grunnene til at belastningstabeller og teknisk dokumentasjon alltid må vurderes som en helhet. Faktorer som:

• reolhøyde
• bjelkelengde
• nivåhøyder
• antall seksjoner
• gulvforhold
• lastfordeling

kan alle påvirke reolens kapasitet.

Bjelkelengde

Lengden på bærejernene har stor betydning for kapasiteten.

Generelt gjelder:

• Kortere bærejern gir høyere kapasitet.
• Lengre bærejern gir lavere kapasitet.

To bærejern med samme profil og materiale kan derfor ha helt forskjellig bæreevne dersom lengden er forskjellig.

Dette er grunnen til at belastningstabeller alltid er knyttet til bestemte bjelkelengder.

Høyde på første bærejern

Noen produsenter beregner kapasiteten ut fra hvor høyt det første bærejernet er plassert over gulvet. Når det nederste nivået flyttes opp, øker belastningen på reolstigen, og den maksimale seksjonsbelastningen kan bli redusert.

Dette er en faktor som ofte overses ved ombygging av pallereoler. Kontroller derfor alltid produsentens dokumentasjon dersom nivåene flyttes eller reolen bygges om.

Nivåhøyder

Mange belastningstabeller er beregnet ut fra bestemte avstander mellom nivåene.

Flyttes bærejernene opp eller ned, kan belastningen som reolen tåler endre seg.

Dette gjelder spesielt på høye reolanlegg hvor belastningen påvirkes av:

• reolhøyde
• avstand mellom nivåene
• lastfordeling

Derfor bør større endringer i reoloppsettet alltid dokumenteres og vurderes opp mot produsentens spesifikasjoner.

Lastfordeling

Belastningstabellen forutsetter normalt at lasten er jevnt fordelt.

Skjev belastning kan gi helt andre krefter enn det reolen er dimensjonert for.

Eksempler på dette kan være:

• paller som er betydelig tyngre på én side
• gods som stikker utenfor pallene
• spesiallast som ikke fordeler vekten jevnt

Selv om totalvekten er innenfor grensen, kan feil lastfordeling føre til økt belastning på bærejern og stiger.

Hva betyr disse tallene i praksis?

Belastningstabellen må leses som en helhet.

Du kan ikke bare se på kapasiteten per nivå eller kun på seksjonsbelastningen.

For å bruke reolen korrekt må du kjenne til:

• vekten på pallene
• antall paller per nivå
• kapasiteten per nivå
• kapasiteten for hele seksjonen
• eventuelle begrensninger i belastningstabellen

Når alle disse faktorene vurderes samlet, får du et godt grunnlag for sikker bruk av reolanlegget.

Eksempel på en enkel belastningstabell

Opplysning	Verdi
Maks belastning per nivå	3 000 kg
Antall nivåer	3
Maks seksjonsbelastning	8 000 kg
Bjelkelengde	2 700 mm
Reolhøyde	5 500 mm

I dette eksemplet kan man ikke automatisk belaste alle tre nivåene med 3 000 kg hver, fordi den totale seksjonsbelastningen er begrenset til 8 000 kg.

Det er nettopp slike detaljer som gjør belastningstabellen viktig å forstå.

Eksempler på belastningstabeller fra ulike produsenter

Det finnes ingen felles utforming av belastningstabeller for pallereoler. Ulike produsenter presenterer informasjonen på forskjellige måter, selv om formålet er det samme: å vise hvordan reolen kan brukes innenfor de belastningene den er dimensjonert for.

Noen produsenter viser belastning per pallplass, andre fokuserer på seksjonsbelastning, mens enkelte bruker diagrammer og kurver som må tolkes i sammenheng med reolhøyde, bjelkelengde og oppbygging.

Derfor er det viktig å forstå hva belastningstabellen faktisk viser, og ikke bare se på ett enkelt tall.

Eksempel 1 – EAB belastningstabell:

Eksempel 2 – Constructor belastningsskilt

Eksempel 4 – BITO belastningstabell

De fire eksemplene viser at det ikke finnes én standard måte å presentere belastningsdata på for pallereoler. Selv om formålet er det samme – å vise hvordan reolen kan brukes innenfor produsentens spesifikasjoner – velger produsentene ulike metoder for å presentere informasjonen.

Produsent	Hovedfokus
EAB	Viser sammenhengen mellom reolhøyde, bjelkelengde, antall sammenkoblede seksjoner og maksimal seksjonsbelastning.
EN 15635-eksempel	Enkel og oversiktlig presentasjon av maksimal belastning per pallplass, nivå og seksjon.
Constructor	Bruker belastningskurver som viser hvordan kapasiteten endres med reolhøyde, bjelketype og oppbygging.
BITO	Tar hensyn til flere tekniske parametere, blant annet høyden på første bjelkenivå over gulvet, nivåavstander og reolhøyde.

Felles for alle belastningstabellene er at kapasiteten ikke bestemmes av ett enkelt tall. Faktorer som:

• belastning per pallplass
• belastning per nivå
• maksimal seksjonsbelastning
• reolhøyde
• bjelkelengde
• høyde på første bjelkenivå
• antall sammenkoblede seksjoner

kan alle påvirke hvor mye reolen er dimensjonert for å tåle.

Derfor bør belastningstabellen alltid leses som en helhet og vurderes sammen med produsentens dokumentasjon. Dette er også en av grunnene til at belastningstabeller ofte blir misforstått, spesielt når reoler bygges om eller utvides over tid.

Vanlige feil og misforståelser rundt belastningstabeller

Selv om belastningstabeller har eksistert i mange år, ser vi ofte at de blir misforstått eller oversett i den daglige driften. Mange avvik som oppdages under reolkontroller kan spores tilbake til manglende kunnskap om hvordan belastningstabellen skal brukes.

Her er noen av de vanligste feilene vi møter.

«Reolen ser kraftig nok ut»

Dette er kanskje den vanligste misforståelsen.

En pallereol kan se robust ut og likevel være overbelastet. Reolens kapasitet kan ikke vurderes ut fra utseende alene.

To reoler kan se nesten identiske ut, men ha betydelig forskjellig kapasitet på grunn av:

• stålkvalitet
• godstykkelse
• høyde
• bjelkelengde
• oppbygging

Det er derfor belastningstabellen og produsentens dokumentasjon som avgjør hva reolen tåler – ikke hvor kraftig den ser ut.

«Vi flyttet bare et bærejernspar»

Mange lager tilpasser reolene etter nye produkter eller endrede behov.

Det er helt normalt.

Utfordringen oppstår når endringer gjøres uten å kontrollere om belastningstabellen fortsatt er gyldig.

Eksempler:

• nivåer flyttes opp eller ned
• ekstra nivåer monteres
• bjelkelengder byttes
• nye komponenter installeres

Slike endringer kan påvirke reolens kapasitet og kan kreve ny dokumentasjon fra produsent eller leverandør.

«Belastningstabellen mangler, men vi vet hva reolen tåler»

Dette ser vi ofte på eldre lager.

Personer som har jobbet lenge på lageret har gjerne god kjennskap til anlegget, men muntlig informasjon kan ikke erstatte dokumentasjon.

Ved eierskifte, omorganisering eller utskifting av ansatte forsvinner ofte denne kunnskapen.

Manglende belastningstabell gjør det vanskelig å dokumentere:

• kapasitet
• korrekt bruk
• samsvar med produsentens spesifikasjoner

I tillegg kan det skape utfordringer ved intern revisjon, forsikringssaker eller myndighetstilsyn.

«Vi har brukt reolen slik i mange år»

At en reol ikke har kollapset betyr ikke nødvendigvis at den brukes riktig.

Mange belastningsproblemer utvikler seg gradvis over tid.

For eksempel kan:

• varevekter øke
• nye produkter lagres
• palltyper endres
• reolen bygges om

Resultatet kan være at reolen utsettes for høyere belastninger enn den opprinnelig var dimensjonert for.

«Alle pallene veier omtrent det samme»

Dette er en antakelse som ofte viser seg å være feil.

I mange virksomheter varierer vekten betydelig mellom ulike varer.

Dersom lagerpersonell ikke kjenner den faktiske vekten på pallene, blir det vanskelig å kontrollere om belastningene holder seg innenfor kapasiteten.

Det er derfor viktig å ha gode rutiner for:

• registrering av varevekt
• merking av produkter
• opplæring av ansatte

«Leverandøren sa at reolen tåler mer»

Det hender at man sitter på informasjon som ikke samsvarer med belastningstabellen.

Dersom det er usikkerhet rundt kapasiteten, bør man alltid basere seg på:

• produsentens dokumentasjon
• belastningstabellen
• oppdatert beregningsgrunnlag

Antakelser eller muntlige opplysninger bør ikke brukes som grunnlag for å øke belastningen på reolen.

Hva gjør du hvis du er usikker?

Hvis du er usikker på om belastningstabellen stemmer med dagens oppsett, bør du undersøke dette nærmere.

Typiske faresignaler kan være:

• manglende belastningstabell
• ombygde reoler
• ukjent produsent
• komponenter fra ulike systemer
• manglende dokumentasjon

I slike tilfeller kan det være nødvendig å innhente ny dokumentasjon eller få gjennomført en faglig vurdering av anlegget.

Belastningstabeller og reolkontroll

Under en reolkontroll vurderes det blant annet om belastningstabellen:

• er til stede
• er lesbar
• stemmer med reolens oppbygging
• gir tilstrekkelig informasjon til brukerne

Manglende eller feil belastningstabeller er et av de vanligste avvikene som registreres på norske lager.

Belastningstabellen er ikke bare et skilt på reolen – den er en viktig del av dokumentasjonen som skal bidra til trygg og sikker bruk av anlegget.

Belastningstabeller og regelverk

Belastningstabeller er ikke bare et hjelpemiddel for lagerpersonell. De er også en viktig del av dokumentasjonen som kreves for å kunne bruke pallereoler på en sikker måte.

Både norske forskrifter og europeiske standarder stiller krav til at reolsystemer skal brukes innenfor de forutsetningene de er dimensjonert for. For å kunne dokumentere dette må brukerne ha tilgang til nødvendig informasjon om reolanlegget.

Det er her belastningstabellen kommer inn.

Hva sier NS-EN 15635?

NS-EN 15635 er den mest brukte standarden for bruk og vedlikehold av pallereoler.

Standarden beskriver blant annet:

• ansvar for reoleier og bruker
• krav til inspeksjoner
• håndtering av skader
• behovet for dokumentasjon og informasjon

Formålet er å sikre at reolanlegg brukes slik produsenten har forutsatt.

En belastningstabell er derfor en viktig del av grunnlaget for sikker drift.

Hvem har ansvaret?

Det er virksomheten som bruker reolen som har ansvaret for at anlegget brukes på en sikker måte.

Dette innebærer blant annet at virksomheten må sørge for:

• at belastningstabeller er tilgjengelige
• at de er lesbare
• at de samsvarer med reolens oppbygging
• at ansatte har nødvendig informasjon om kapasitet og begrensninger

Ansvaret kan ikke overføres til truckførere, lagerpersonell eller leverandører alene.

Belastningstabeller som en del av HMS-arbeidet

På mange lager er pallereolene blant de største bærende konstruksjonene i bygget.

Likevel opplever vi at belastningstabeller ofte får mindre oppmerksomhet enn annet HMS-utstyr.

Belastningstabellen bør inngå som en naturlig del av virksomhetens HMS-arbeid og risikovurderinger.

Dette gjelder spesielt når:

• nye varer tas inn på lager
• pallvekter endres
• reolanlegget bygges om
• virksomheten vokser

Selv små endringer kan påvirke belastningsforholdene i reolen.

Hva skjer hvis dokumentasjonen mangler?

Manglende dokumentasjon betyr ikke nødvendigvis at reolen er utrygg.

Men det betyr at det kan være vanskelig å dokumentere at den brukes innenfor produsentens spesifikasjoner.

Konsekvensene kan være:

• usikkerhet rundt kapasitet
• utfordringer ved reolkontroll
• manglende sporbarhet ved skader
• ekstra arbeid ved tilsyn eller revisjoner

I noen tilfeller kan det bli nødvendig å innhente ny dokumentasjon eller gjennomføre nye beregninger for å fastslå kapasiteten.

Vår erfaring fra reolkontroller

En av de vanligste utfordringene vi møter under reolkontroller er manglende eller feil belastningstabeller.

Typiske eksempler er:

• belastningstabellen mangler helt
• tabellen er ikke lesbar
• reolen er bygget om uten oppdatert dokumentasjon
• belastningstabellen tilhører et annet reolsystem

Dette gjør det vanskelig for både brukere og kontrollører å vurdere om reolen brukes innenfor de grensene den er dimensjonert for.

Oppsummering

Belastningstabellen er en av de viktigste informasjonskildene på et reolanlegg.

Den forteller ikke bare hvor mye reolen tåler, men gir også grunnlaget for trygg bruk, intern kontroll og dokumentasjon.

For å bruke pallereoler på en sikker måte bør du alltid sørge for at:

• belastningstabellen er til stede
• den er lesbar
• den samsvarer med reolens oppbygging
• ansatte kjenner til innholdet

Dersom du er usikker på om belastningstabellen er korrekt eller fortsatt gyldig, bør dette undersøkes nærmere før reolen belastes videre.

Les mer om: 
→ Reolkontroll på lager – sikkerhet på lageret
→ Hva er en årlig reolkontroll?
→ Hvorfor reolkontroll er viktig
→ Pallereoler: Lover, regler og krav til sikker bruk
→ Pallereoler – guide til valg av riktig reolsystem
→ Arbeidstilsynet – reoler og lagersystemer

Bestill årlig reolkontroll

Vil du sikre en tryggere og mer effektiv arbeidsplass?
Dagur utfører profesjonell årlig reolkontroll i hele Norge – raskt, grundig og dokumentert.

Bestill årlig reolkontroll i nettbutikken

Kontakt oss for tilbud eller mer informasjon.
post@dagur.no

Ansvarsforbehold

Denne artikkelen er ment som generell informasjon om belastningstabeller på pallereoler. Kapasitet, oppbygging og krav kan variere mellom ulike produsenter og reolsystemer. Informasjonen erstatter ikke produsentens dokumentasjon, tekniske beregninger eller faglig rådgivning knyttet til et spesifikt reolanlegg.